Historien om Dogepalasset og dogene

Hvordan bygningen ble til

Hvem var dogen

Dogen var republikkens overhode, men med svært begrenset makt: ifølge MUVEs offisielle informasjonsark om dogen hadde han ingen besluttende, utøvende eller dømmende makt, kunne ikke styre alene, forlot palasset bare ved offisielle anledninger og forlot byen noen dager bare med tillatelse.

Den offisielle listen teller 120 doger, fra Paoluccio Anafesto (697–717) til Ludovico Manin (1789–1797). Valget begynte i Sala del Maggior Consiglio og fortsatte i Sala dello Scrutinio, med svært lange prosedyrer som skulle hindre valgfusk.

Embetene i palasset

• Maggior Consiglio (Det store råd): alle Venezias patrisiere, uavhengig av anseelse, fortjenester eller rikdom.
• Senato, kalt dei Pregadi: økonomi, finanser og utenrikspolitikk.
• Consiglio dei Dieci (Tiårsrådet): opprettet etter Bajamonte Tiepolos sammensvergelse i 1310: 10 medlemmer pluss dogen og hans seks rådgivere, derav de sytten feltene som fortsatt kan ses i salen.
• Statsinkvisitorene, fra 1539, for å vokte statens hemmeligheter.
• Quarantie: ankedomstolene, én for straffesaker og to for sivile saker.

Kuriositeter

• Den utslettede dogen: i frisen i Maggior Consiglio henger et svart klede i stedet for portrettet av Marin Faliero, som forsøkte et statskupp i 1355. Han ble dømt til halshugging og til damnatio memoriae.
• Oppdiktede portretter: dogeportrettene i frisen er fantasibilder, fordi de tidligere ble ødelagt i brannen i 1577.
• Løvemunnene: sprekker i muren langs loggiaene der man fra slutten av 1500-tallet kunne stikke inn anmeldelser av forbrytelser og underslag.
• Libro d'oro (Den gylne bok): i Sala dello Scrigno ble registrene over patrisiernes fødsler oppbevart, og de avgjorde hvem som hørte til adelen.
• En minnetavle fra 1362 i loggiaene lover avlat til den som gir almisser til fangene.